Hudøys historie går helt tilbake til 1916. Den gang var øya et tilbud for gutter fra industriarbeiderfamilier i Oslo, hvor de fikk tilgang på frisk luft, fysisk aktivitet og solid husmannskost. I dag er Hudøy fortsatt et feriested for Oslobarn, nå både gutter og jenter, som får feriere under enkle forhold, med sovesaler, utedo og ikke minst, uten mobiltelefon eller annet digitalt tidsfordriv.

Barnelege Bård Fossli Jensen har jobbet tett på øyas lange tradisjoner, og har merket seg at feriekolonien har utviklet en egen Hudøymetode, basert på over 100 år med erfaring. Han mener opplevelsene barna får på Hudøy er viktigere enn noen gang.

I dag er det svært få arenaer der barna opplever genuin mestring, i et miljø de er akseptert fullt og helt for den de er – og ikke hva de gjør. Spesielt viktig er det at de kjenner hva det gjør med kropp og glede å være uten trykket fra sosiale medier over tid, sier Jensen.

Hudøymagi: Forutsigbarhet, oversikt og medbestemmelse

I tolv dager smører barna egne matpakker, rer senger og drar ut på tur, uansett om solen skinner eller regnet pøser ned. De får servert enkel husmannskost, har ingen kiosk og lite tilgang på godteri. Turplikt, skjermforbud og daglige gjøremål høres kanskje ikke ut som et barns sommerdrøm, men barn ønsker seg til Hudøy likevel. Vi har snakket med Ida (14), Frida (13), Ester (15) og Alicia (13), som var blant de eldste jentene på Hudøy denne sommeren.

Jeg har kommet tilbake hvert år fordi jeg får så mange venner, selv om jeg har reist alene hver gang. Det er et kjempefint fellesskap her. Det er ingenting å tøffe seg over, det er i så fall hvem som fisker mest krabber. Det er Hudøymagien da, som jeg kaller det. Det er noe helt spesielt, sier Ester.

Jentene forteller om en spesiell følelse de ikke kjenner på andre steder. De syns den er litt vanskelig å sette ord på, men mener at de kjenner seg friere, mer kreative, og at det er lettere å knytte vennskap og være seg selv. Ifølge Jensen ligger nøkkelen til “Hudøymagien” i feriekoloniens struktur, som er bygget på barnas grunnleggende behov for forutsigbarhet, oversikt og medbestemmelse.

Ja, det kjennes som magi. Samtidig er det også en vitenskap. Det er grunnleggende psykologiske behov satt i system. Vi passer på at de viktige tingene er på plass – en forutsigbarhet i hverdagen, at de får være med å bestemme, at de har oversikt over så mye som mulig. Og så får de reelle utfordringer i barnehøyde. Da er det lettere for både vennskap og fantasi å spille seg ut. Da blomstrer kreativiteten. Og med det er det lettere å ta inn over seg magien ved noe så enkelt som å være sammen med andre, forteller Jensen.

Medbestemmelse og selvstendighet

Gjennom Hudøyrådet får barna dele sine meninger om oppholdet på Hudøy. Mot slutten av hver periode samles to barn fra hver koloni på øyas eget rådhus, for å snakke om hva som har fungert godt og hva som kan bli bedre. Her møter de André Sirnes, Hudøys leder, som tar med seg barnas innspill for å utvikle feriekolonien i deres favør. Hudøy vektlegger barnas medvirkning – det er tross alt de viktigste brukerne av feriekolonien som sitter på de reelle erfaringene.

Mange av barna opplever å vokse under oppholdet. De får ansvar for praktiske oppgaver som å re opp sengen, smøre egen matpakke, rydde etter seg og pakke til tur. De får frihet til å utforske øya og gå rundt i par – men med ansvar for å være tilbake til avtalt tid. Uten mobil må de spørre en voksen om klokka. For mange er dette uvant, men med støtte fra trygge voksne lærer de å mestre utfordringene.

Du har ikke foreldrene dine som sier at du må huske å ta med deg ekstra klær i tilfelle du blir kald, du må tenke fremover selv. Du må re opp din egen seng og tenke at du burde ha med deg seks brødskriver på tur. Du må ta mer ansvar, og det tror jeg er en veldig viktig ting, sier Ester.

Hudøy handler ikke om prestasjoner eller konkurranse, men om å finne glede i fellesskap, lek og friluftsliv. Her lærer barna å samarbeide og ta ansvar, omgitt av natur. Jensen mener at Hudøy er bevis på at barna ikke bare tåler mer enn foreldrene tror, men ofte mer enn de tror selv.

Få ting er større enn gleden av å se barn mestre noe for aller første gang. Ungene sier at de føler seg selvstendige, hva er det? De opplever at de har kontroll, medbestemmelse på barnenivå, men er omringet av trygge voksne. De får gå hvor de vil, med noen trygge rammer. Også er de voksne veldig gode på empati, ubetinget kjærlighet. Det er oppskriften på en trygg unge som trives. forteller Bård.

Forskjellene viskes ut

Sommeren på Hudøy er delt inn i tre perioder, med rundt 460 barn fordelt på 11 kolonier i hver periode. Disse trekkes ut ved loddtrekning. Ida, Frida, Ester og Alicia forteller at de har blitt venner med barn fra alle kanter av  byen, og at materielle ting som er viktige på skolen hjemme i Oslo, betyr mindre her.

Her er vi i samme båt og må gjennom de samme tingene. Du kan ikke si at “jeg bor i hus og ikke i leilighet, så jeg trenger ikke gå tur i pøsregn”, ler Ester.

Frida sier seg enig:

Forskjellene viskes ut.

Bård legger til at hemmeligheten ikke ligger i å blande barn fra øst og vest. Så lenge barna blir møtt på sine behov, har det ikke noe å si hvor du kommer fra.

Vi kan bo forskjellige steder, og stille med forskjellige merker på ransler og dunjakker. Livets ekte gleder er likevel de samme. Det handler om samhold, opplevelsen og gleden av å bidra sammen med andre. Og å bety noe for andre – for laget, kolonien eller den som lengter mer hjem enn deg selv. Når du kjenner på det fra du våkner om morgenen til du sovner om kvelden, er det ikke rart at de korte gledene med siste versjon av en telefon eller nyeste fargenyanse på en genser blekner ganske fort.

Skjermfri

Det er ikke sånn at noen trenger å mase på deg for å gå ut, du har lyst til å være med, sier Frida.

Ida, Frida, Ester og Alicia kan fortelle at de knapt savner mobiltelefonene sine på Hudøy. I stedet snakker de om turer til badeplasser, aktiviteter, konkurranser, rare Hudøy-tradisjoner og alt som fyller dagene fra de våkner på sovesalen om morgenen til de legger seg sammen om kvelden.

Det er mye press på sosiale medier, men her er alle likeverdige. Alle starter på samme nivå. Jeg er så glad for at jeg slipper å være på mobilen i fem timer om dagen, jeg savner den ikke! På de timene har vi badet, fisket krabber og gått tur. Å bruke det på mobilen, det blir veldig mye, mener Ida.

Ester er enig:

Man blir på en måte et barn igjen. Her er det ikke teit å hoppe rundt i regnet og synge og danse. At man mister det presset med mobilen, det er det som gjør Hudøy til Hudøy, forteller Ester.

Hjemme derimot, er det irriterende når foreldre maser om å legge vekk telefonen. Hva er forutsetningene for at jentene trives med skjermforbudet på Hudøy? Jensen forklarer at det  skyldes mer enn bare viljestyrke.

Forutsetningene er at vi erstatter de kortvarige og avhengighetsskapende dryppene av glede, som man får av en like, streak eller melding, med grunnleggende psykologiske behov. Det er reelle utfordringer i et miljø som samtidig er preget av medbestemmelse, oversikt og forutsigbarhet. Det er få ting i livet som slår det, mener Jensen.

På Hudøy blir dopaminkickene fra skjermer byttet ut med det som er viktigere behov, og mobilen mister tiltrekningskraft. Det er menneskemøtene som står i sentrum, fellesskap og aksept. Alle sier hei til alle, alle får et diplom og aktivitetene er lagt opp slik at alle opplever mestring. Hudøy er rigget for at du er godtatt for den du er, forteller Jensen. Samtidig utfordres barna: De må ta ansvar for hverandre når de ferdes på øya, trøste en venn som har hjemlengsel og samarbeide i konkurranser.

Barna setter pris på å være uten mobilen, men hjemme møter de igjen presset fra sosiale medier. Jensen forklarer at mobiltelefonen fungerer som en klassisk avhengighet, og at viljestyrke alene sjeldent er nok til å bryte vanen. Han mener at samfunnet må ha rammer som hjelper oss når vi er tilbake til hverdagen i Oslo.

Men lærdommen fra Hudøy er enkel: når de gjør det lett for meg å være uten telefon, da får jeg det bedre – den kan man ta med seg.

Overføringsverdi til hverdagen

For både barn og voksne er Hudøy et verdifullt avbrekk fra en hektisk hverdag. Kanskje kan erfaringene feriekolonien har gjort seg være til inspirasjon, ikke bare for noen uker om sommeren, men som en modell for å skape gode rammer for barn resten av året. Det å våkne på sovesal med tredve andre barn er vanskelig å gjenskape hjemme i Oslo, men kan man overføre de viktigste grunnprinsippene til skolen, fritidsaktiviteter eller hjemmet?

Jeg tror noe av den største og enkleste overføringsverdien er å være litt rausere med oss selv som foreldre og voksne. Alt dette maset om kvalitetstid vi higer etter er oppskriften på å bli både utslitt og utbrent. Legg til bekymringene vi har over hvordan vi skal få barna til å se mindre på skjerm. Mye er gjort når vi gjør som på Hudøy: å satse på kvantitetstid i stedet. Å være mye sammen. Så legger vi bort telefonene når vi er det og så får det heller være hva som foregår i mellomtiden. Jeg foreslår å starte der, sier Jensen.

Hudøy vil fortsette å være en feriekoloni som forener det gamle og det nye, hvor barna får oppleve viktigheten av de små, hverdagslige gledene som oppstår i fellesskap.